torsdag 6. januar 2011

Urolige ben

Da fikk jeg en ny natt hvor tablettene ikke virker som de skal. Bruker Sifrol mot urolige ben (og ja da jeg har forsøkt magnesium, kalsium og nesten alle kjerringråd som finnes fra grå ulltråd og stål under madrassen og oppover) som oftest virker de bra bare jeg får tatt dem minst 2 timer før jeg skal legge meg, men innimellom, sånn som i natt, virker de bare et par timer og ikke mer. Da rekker jeg å sovne og våkner igjen med VELDIG urolige ben. Da er det bare å stå opp og ta 2 nye tabletter og så vente til de virker før jeg legger meg igjen.
 Det har faktisk vært så ille at jeg frivillig har gått barbeint ut på verandaen i snøen i håp om at det skal hjelpe (og det lindrer litt akkurat da) men straks jeg kommer inn igjen er det like ille og da er jeg iskald på bena i tillegg. Så da sitter jeg heller på bloggen mens jeg tramper takta til ingenting (det hjelper å bevege bena hele tiden)

vintervær over Finnmark

I dag hadde vi skikkelig vintervær, veien var stengt så ungene fikk en ekstra fridag. Tiril var ikke så glad for det siden hun har bursdag i dag, men været nytter det ikke å sloss mot. Skolen ble forøvrig stengt siden de fleste ungene ikke kom seg til skolen (og med det været vi hadde var det ikke sikkert at de som kom seg til skolen kunne komme seg hjem igjen). Det var så sterk vind på morran at Zorro ikke klarte å gå ut å tisse den vanlige veien. Pleier slippe hundene ut gjennom verandadøra, men det blåste så mye at han ikke klarte stå stakkars liten. Så jeg måtte slippe ham ut på andre siden av huset hvor det er et overbygg så han kunne stå å tisse.

Vi benyttet dagen til å få ryddet jula ut av huset. Var godt å få det gjort, med hele dagen til rådighet fikk jeg til og med skiftet gardiner og det enda jeg sov neste 3 timers formiddagshvil.
I morgen skal 8 jentunger regjere tomta (om bare været gir seg), Tiril feirer bursdagen sin med overnattingsparty for alle jentene på mellomtrinnet, er ikke sikker på om jeg gruer eller gleder meg men regner med at det skal gå greit. (ihvertfall at jeg overlever og at huset fortsatt står på lørdag) Ja hva gjør man ikke for å glede ungene sine.

torsdag 30. desember 2010

slitsom hanhund

Nå har Mullan hatt løpetid i snart 2 uker og hele familien begynner å bli lei av Zorro og hormonene hans.
Han har tisset inne 3 ganger, han hyler som en stukken gris hvis han ikke får henge i rompa på Mullan og han benytter enhver anledning til å ri på henne. Siden han ikke når opp henger han fast i ene bakbenet eller halen og det gjør han hver gang hun står stille. Stakkars Mullan begynner nå å bli bra lei av hele Zorro (siden hun nå begynner å bli ferdig uten at han har fått noe begynner han å bli virkelig desperat)
Gjett at jeg skal være glad når det hele er over.

lørdag 25. desember 2010

1. juledag

så var det 1. juledag, stresset er over og man kan bare nyte resten av jula.
Ungene fikk masse fint og ser ut til å være fornøyd og det er det viktigste.
Skal forsøke å nyte fridagene til fulle, kjenner at kroppen virkelig trenger det. Den siste tiden har jeg gått på autopilot og forsøkt å ikke kjenne etter hvor dårlig jeg egentlig er. Det har rett og slett vært en nødvendighet for å klare alt som skulle gjøres før jul.
I dag sov jeg til kl 10 det er rekord for meg, ellers våkner jeg som oftest omkring halv 9 for da slutter medisinen jeg tar mot urolige bein å virke og uten dem kan jeg ikke sove. Tar det som et tegn på at jeg virkelig var sliten for når jeg våknet hadde jeg skikkelig urolige bein.
Det har slått om til mildvær og det er noe jeg virkelig hater, puddelpels og fuktig nysnø går nemlig overhode ikke sammen. Så hver gang hundene har vært ute må de i dusjen.
Mullan har løpetid og derfor er de lenge ute hver gang de går ut, de prøver for fullt å få det til men Zorro har ikke vokst noe siden forrige løpetid så han rekker fortsatt ikke opp (heldigvis)

tirsdag 14. desember 2010

sløve hundeeiere, det verste som finnes

I dag var jeg i Kvalsund og gikk tur med hundene mine mens jeg ventet på at ungene skulle bli ferdig på kulturskolen.
Jeg gikk en halv times tur rundt i sentrum av bygda og hele tiden mens jeg gikk hørte jeg hunder som bjeffet og bjeffet (virket som det var en mindre og et par større), det som forundrer meg er at eierene bare lot dem bjeffe. Hadde det vært mine hadde de øyeblikkelig vært hentet inn.
Det er etter min mening en av de verste naboplagene som finnes. Når man bor i tettbygd strøk plikter man å vise hensyn til sine naboer, ikke alle liker hunder og folk jobber til forskjellige tider, og å gå ut ifra at ingen har noe imot at hunden din bjeffer i timevis hver ettermiddag er direkte frekt.
Jeg lurer ofte på hva som får enkelte til å skaffe seg hund, hva tenker de egentlig når de får seg en hund og setter den i bånd utenfor huset "and thats it". Min begrunnelse for å ha hund er å ha en turkompis, en som trekker meg ut hver dag. Og vil du ikke gå tur syns jeg heller du skal skaffe deg en katt eller en tøyhund. Og så presterer de i tillegg å klage over at hunden er så umulig og urolig å ha i huset. Prøv selv å sove i 23 timer i døgnet og sitte den siste timen utenfor huset bundet i tau og se hvor lang tid det går før du blir umulig.
Må innrømme at jeg mer enn en gang har bedt folk omplassere hunden, noen ganger har de faktisk hørt på meg og takk for det, men som oftest unnskylder de seg med at de er så glade i den. NEI det er de ikke for da hadde de tenkt på hva som er best for hunden (har sagt det også til noen og gjett om de har blitt sure hehe)

Det samme er når folk begynner å tenke på å skaffe seg hund:
Vi skal kjøpe hund, nå har vi jo eget hus med stor hage (hallo, du har 2 unger og en 3. på vei når skal du få tid til hunden)
jeg vil ha en pyreneer (hallo, du bor i en leilighet midt i byen. Man kjøper ikke vokterhund da om man vil være venner med naboene)
jeg vil ha en bichon frise for den er så allergivennlig (hallo, du er en av de mest macho menn jeg vet, skal DU ta pelsstellet, nei glem d)
Jeg elsker alaska malamute, det vil jeg ha (hallo du er 1,20 høy, det er den aller største trekkhunden som er kjent for ikke å like andre hunder)

Folk ser hunder gjennom rosenrøde briller, jeg vil ha sjæfer for naboen borti gata har en og den er sååå lydig. Men forstår ikke alle de utallige timene naboen har lagt i å trene sin hund for å få den så lydig.

Det er på tide å innføre sertifikat for å få ha hund i Norge, kansje vi da kunne unngått alle de stakkars hundene som visner livet sitt bort bundet i en hage mens de bjeffer mot livets urettferdighet.

lørdag 4. desember 2010

Juleverksted

I dag hadde vi juleversted på skolen/samfunnshuset. En hel gjeng Klubbinger samlet oss til koselig førjulskos.


Vi koste oss med førjulsarbeid som vi hadde tatt med, laget litt julepynt, feiret Turid som hadde blitt 70 år forrige helg og så bakte vi tynnlefse, det hadde jeg aldri gjort før så det var en ny opplevelse for meg.
Og så kom Irene Ring og hadde Herbalife-party for oss så vi ble vakre i tillegg, kort og godt en flott lørdag.

onsdag 1. desember 2010

Reindød

Nå er en katastrofe under oppseiling på finnmarksvidda:
http://nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.7405119i flere år nå har det vært ropt om for mye rein på vidda uten at noe har blitt gjort, så nå har naturen selv begynt å rydde opp.
For vanlige mennesker er det logisk at det går som det gjør nå. Da jeg var liten jente for nærmere 40 år siden var det 4-5 reindriftsutøvere som hadde sommerbeite sitt her i nærområdet, i dag har ALLE barna til disse også rein. Dvs at vi nå har 4-5 ganger så mange reindriftsutøvere og 4-5 ganger så mange rein som for 40 år siden. Hvordan kan noen med vettet i behold tro at det går an å drive på sånn. Vidda har jo ikke blitt større på disse årene, heller motsatt.
Og i tillegg står nå alle myndigheter og bare ser på at dyrene langsomt sulter ihjel. Dersom en bonde hadde hatt en dyreflokk som var iferd med å dø av sult ville myndighetene straks gått inn og avlivet dyr som var for svake til å overleve og bonden ville også straks blitt fratatt eiendomsretten til dyrene.
Men reindrifta er blitt så hellig at utøverene kan drive med utstrakt dyremishandling uten å måtte svare for det.
Det gjør meg så eitrende forbannet.