sangens dag

Dagen i dag har vært tilbrakt i sangens tjeneste. Jeg synger i Kvalsund blandakor og i dag var vi i Kokelv kirke og sang i forbindelse med deres 50-års dag for innvielsen av kirka. først i kirka kl 11 og så måtte vi ta noen sanger på kirkekaffen etterpå også. For de som ikke er så kjent her oppe så er det en times kjøring med bil herfra til Kokelv, så når vi kom derfra hadde vi bare 2 timer fri så var det å dra til Kvalsund kirke for å synge i adventsgudstjenesten kl 17.00.
Fikk hengt opp adventsstjerna og satt opp adventslysene mens jeg var hjemme, og heldigvis hadde Dagfinn laget lapskaus så jeg rakk å spise middag også før jeg måtte avgårde igjen.
Vi fikk mye skryt begge stedene og det er jo flott å høre at vår glade sang blir satt pris på, og det gir oss jo lyst til å fortsette å synge.

VINTER

I morrest var det 16 kuldegrader når vi skulle dra til skolen, jeg fant frem polvottene til Tiril men hun nektet å ta dem på, begrunnelsen var enkel: det er ikke vinter enda.
Hmm, 16 kuldegrader og 30 cm sne minner mistenkelig om vinter for meg, men i hennes verden er det ikke vinter før etter jul. Dermed basta.

Nå på kvelden har far og datter kvalitetstid, de baker sjokoladekake sammen. Tiril hadde nemlig lyst på sånn sjokoladekake som farmor baker, så da dro far til farmor og lånte oppskrift så nå blir det kake.

Mor blogger og venter på tur for jeg skal bake en kake for idrettslagets kafe i morgen.

Helgerent

I dag va guttungen syk, sylte forkjøla og feber. Å siden gubben hadde time på sykehuset måtte æ bli hjemme ilag med han.
Å været va kjempeflott så da fant æ ut at æ kunne starte den vaskinga æ hadde tenkt å ta i mårra i dag istede.
Så no e stua å kjøkkenet rent å julegardinan hengt opp i stua. Resten trur æ at æ utsette til i mårra.

Dommen, eller egentlig bekreftelsen

I dag var vi hos dyrlegen med Mullan og dommer er nedslående.
Jeg har hele tiden ment at hun har smerter og hun har det siste året hatt store endringer i adferden. Hun har alltid vært litt tilbakeholden overfor andre hunder men når hun bare har fått lukte på dem og har blitt kjent med dem har det gått greit, men det siste året har hun gått over i direkte angrepsmodus straks hun ser en annen hund, og stakkars Zorro har fått mer enn sin del av overhøvlinger.
Spesielt etter at vi har vært å gått tur har hun ikke villet ha ham i nærheten av seg så jeg har skjønt at noe måtte være galt.
Var i juni i Tromsø til etterkontroll etter patellaoperasjonen, og han mente det var bolten som var satt inn for å stabilisere leddet i forbindelse med operasjonen som irriterte så den ble fjernet, men dessverre ble hun ikke bedre men heller verre. Etter at hun angrep min mors shetlands sheepdog Stella 2 ganger på samme besøk bare fordi hun passerte for nært henne (og de to har alltid gått fint sammen) måtte jeg bare få henne til dyrlegen.
Det som er helt sikkert er at hun har smerter, når dyrlegen skulle kjenne på leddene i bakbena hørtes det ut som om Mullan helst ville spise dyrlegen til middag, og jeg er sikker på at hun ville ha bitt henne om ikke jeg hadde holdt hodet. Hun har stor forskjell i muskelmassen på høyre og venstre ben, noe som tyder på at hun avlaster venstre ben og dermed overbelaster høyre.
Vi fikk smertestillende tabletter som hun skal prøve, først i 14 dg og om de virker og hun ikke blir dårlig i magen av dem skal hun fortsette på dem i 28 dager tilsammen, etter det må vi inn for å ta blodprøve og sjekke lever og hjerte for de kan ha innvirkning på det. Og så må vi ha et opphold før vi evt kan begynne på en ny 28-dagers kur.

Sangglede

I dag var det korøvelse, ukas høydepunkt. Det er alltid så trivelig, vi synger ler og koser oss virkelig.
Ingen er sangstjerner men tilsammen blir det virkelig bra.
Føler meg alltid så oppkvikket etter 2 timers øving i kirka i Kvalsund.
Søndag 27. november skal vi ha dobbelt opptreden og det gleder vi oss virkelig til. Først skal vi synge i Kirka i Kokelv kl 11.00 og så skal vi synge i kirka i Kvalsund kl 17.00
Det eneste vi er spente på er om stemmene holder.

hjelp i hverdagen

Det slutter aldri å forundre meg hvor lett det er for enkelt å få det de trenger (og i mange tilfeller egentlig ikke trenger) av hjelp og hjelpemidler.
Har for eksempel en nabo som hver høst plukker 20-30 kg multer, hun har drosjelapper så hun ikke trenger å ta buss til f.eks lege og rullator stående utfor huset (for det er ingen som vet hvor syk hun er, hun kan jo ikke klare å reise med buss til Kvalsund og sitte der flere timer og vente på buss tilbake som hun selv sier)
Vi har søkt utallige støtteordninger og hjelpemidler uten noen gang å få et eneste positivt svar så jeg skulle gjerne hatt oppskriften på hvordan de gjør det.
Siste avslaget kom i dag, vi hadde søkt om luftrenser til Sebastian. Huset vårt er gammelt og mugginfisert, og Sebastian blir potte tett hvis han sover på vårt soverom, ganske tett om han sover på det andre rommet på loftet og selv nå når han har flyttet ned på det rommet som er i 1. etasje må han jevnlig bruke forstøverapparat om natta. Han har fått påvist at han har allergi mot muggsopp i tillegg til alle andre allergiene og astmaen, men likevel er det ikke nok til at han kan få luftrenser.
Jeg gir opp, heretter skal jeg klare meg HELT på egen hånd, dt er uansett ikke hjelp å få noe sted så hvorfor bruke tid å energi på å prøve å få tak i det. Det eneste man har igjen er skuffelsen når man nok en gang får avslag.

Gal hund

Mullan tilte stadig mer, i kveld var vi en tur hos muttern og hun klarte å angripe stakkars Stella ikke mindre enn TO gang, helt uprovosert.
Kjenne stadig sterkere at jeg ikke kan leve med en sånn hund, fremmede hunda har lenge vært et problem å møte, hun går direkte i angrepsposisjon. Når hun nå også går på hunder hun kjenner og tidligere har gått greit sammen med blir jeg bekymret for alvor.
I tillegg har hun begynt å knurre ganske kraftig når jeg skal børste bakbena hennes så jeg tror at hun har smerter,
skal i første omgang prøve å få en time hos dyrlegen så snart som mulig for å se om det er noe som feiler henne så får vi ta det derfra.

Usynlig

Jeg hører til de usynlige, om du ikke hører til den typen mennesker er det ikke sikkert du skjønner hva jeg snakker om, men de som er det selv skjønner straks hva jeg mener.
Når vi går ut eller er i selskap er det svært få som "ser" oss, dvs at om vi skal ha kontakt med noen må vi selv være meget aktive. Selv når du sitter ved samme bord og snakker til noen er det ikke sikkert at de merker deg men snakker bare videre med de andre som sitter ved samme bord. I en samtale mellom flere personer blir innspill du kommer med "borte", når det bys opp til dans blir alle rundt deg bydd opp untatt du, om du hilser på folk du ikke har sett på en stund hilser de tilbake men går raskt videre og om du ikke hilser først går de forbi uten å hilse i det hele tatt.
For meg har det vært sånn hele livet, og etter å ha kjempet mot det og forsøkt alle mulige måter å endre på det har jeg nå godtatt at sånn ER det bare.
Og med årene har jeg ganske enkelt lært meg å unngå situasjoner der jeg føler meg "til overs"
Gårsdagens fest på Skaidi var definitivt en sånn kveld som jeg normalt unngår og fristet ikke til gjentakelse.

Ny start

Siden min 123hjemmeside har begrensning på hvor mange bilder jeg får legge ut hadde jeg nå kommet til et stopp, og å føre dagbok uten å få legge til bilder er utrolig kjedelig.
Så istede for å kjøpe mer bildeplass (noe som er dyrt) bestemte jeg meg for heller å starte en blogg og legge link til den på hjemmesiden. På den måten kan jeg spare bildeplassen til annet.
Dett blir heretter den nye dagboka mi, skal prøve å oppdatere den så ofte som jeg kan.